bondekone sin hverdag

Leser idag på VG at flerre og flerre foreldre nå betaler for at barna ska lære å lese. Mange foreldre gjør dette av regn frustrasjon fordi at barna dems ikke får det de har krav på i skolen. Mange barn faller sikkert også igjenom siden enekelte foreldre ikke har råd til å betal en sum på 5-800kr timen for spesped og oppfølging.

her bor vi så i et industri land og er et av verdens rikeste land og enda så er ikke skolesystemet slik at barn og ungdom har rettighetter som fungerer så de lærer å lese.Og det er jo ikke bare i norsk at problemmene er,det blir jo også problemmer i alle de andre fagene også hvis en slitter med å lese eller ikke klarer å koble sammen hva ting bettyr.

Er det på tide å kansje på tide å innføre litt mindre klasser slik at lærerne får mulighett til å få alle med seg i læringen eller ska vi la det drive som nå,så det er de barna som har resursterke og økonomiske sterke foreldre som vil vinne pga at de kan kjøpe seg ut av problemmene.Mens andre barn ikke får det de i teorien har krav på men ikke får.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10098373

Del dette

Kan si at jeg nå begynner å kjenne det pirrer i kroppen.Nå er det ikke lenge til at elgjakta startet. kjenner jeg gleder meg. Junior er veldig opptatt av å skulle være med mest mulig men siden han har startet på skolen så blir det kun i helgene og evt i høstferien. Blir nok rart for ham det å ikke kunne bli med så mye som han ellers har pleid å være med.

Rart å tenke på hvor mange barn i Norges land som ikke vet hvor maten kommer fra egentlig,mens ungene her har vært med å jakte og fiske fra de bare var bittesmå mens de lå i vogn eller satt i bæremeis. Tror ungene her vil ha med seg mye mer i bagasjen i forhol til mat og etc en hva mange andre unger har. Ungene her tar det ikke på en selfølge at maten kommer fra butikken. De spør ofte hva vi spiser til mat og da ofte helst vil ha noe vi har fisket eller jaktet på selv. Og de sitter da ofte å prater om hvor vi var og etc når vi fisket eller jaktet.

Del dette

Sitter her å ser hvordan junior har vost de 3 dagene han har startet på skolen. Og kom da i tanke på det å ruste barna til den voksene livet.

Her har det vært en selvfølge at ungene ska være med på alt og det å ha ansvar. Hver morgen når vi har kled på oss og satt oss ved frokostbordet så smører ungene brødskivene selv og velger påleg selv. Her så har vi altid litt grønt til frokosten så det er altid noe grønt ungene forsynner seg i tilleg til brødmaten og påleget.

Det å lage matpakke er ungene med på de er med å velger om de vil ha middagsrester eller noe annet til lunsje. De har også med grønsaker eller frukt til lunsjen. Ser ofte at de andre ungene til tider har “kjedelige” matpakker og har lurt, er det ungene som har laget den matpakka eller er det foreldrene. Selv om barne lager matpakka så kan foreldrene være med å styre litt inn slik at det kan bli en morsom matpakke, eller at den blir farge glad som gutten her sier. Junior sa her idag når vi satt ved borde “mamma kan du ikke lage overraskelse til meg” Som sagt så gjort så her ble det grovbrød med smile fjes oppe på leverposteien, og laget kålrot figurer med peppekake former.

Ellers så er de jo med på husarbeid de får oppgaver som de ska gjøre dette har de vært med på siden de var små. Oppgaver som å gå ut med søpla, stuvsuge, legge skittentøye i kurven og være med å rydde. I hagen så er de med å flytter unna når vi klipper plenen,de er med å kløyver ved og er med å stabler veden når den ska inn i skåern.

Vi lar barna få lov til å prøve seg på utstyr som vi bruker.I skogen har de egen øks og egen kniv til å bruke.De er med å tenner bål og lærer det å klare seg i naturen

Disse tingene tror jeg gjør at ungene vil hevde seg seinere i livet.

men hva skjer med de barna som får så og si alt oppunder seg? Vil de tro alt kommer på en fjæl når de roper om det.Må de ha hjelp til å gjøre små gjøremål eller vil de lære det i voksen alder. Ofte så virker det som at mange ska skåne barn og unge for alt og dermed så blir det unger som ikke tør noen ting,ofte blir de pyssete virker det som.

Barn er barn selv om de har ansvar,her merker vi at ungene føler stolthett når de mestrer nye ting de liker å få ansvar. Ansvar som de kan klare i den alderen de er, og etter som de vokser så øker ansvare de får til å vokse mer på inn i det voksene livet de en gang ska klare uten voksene sin støtt.De lærer å ta ansvar for seg selv og for omverden sin.

Del dette

Da merker en at høsten har kommet . Sommeren har så og si bestått av regn og atter regn. Med noen få soldager i mellom. Så bading har det ikke blitt noe av i det helle tatt.

Så er det rart å tenke på at om noen få dager starter junior på skolen. Hvor har årene blitt av.Synnes det ikke er så lenge siden jeg lå der med et litte nurk i armene som var helt hjelpeløst og måtte ha hjelp av oss til alt. Nå er han en gutt som helst vil klare alt selv. Selv om han kansje er litt litten enda så føler han seg som den store gutten som klarer alt. En selvstendig gutt har han blitt mye tror jeg har med hvordan vi bor og at han altid har fått mulighetten å være med oss voksene å gjøre ting. Rart å tenke at han nå ska gå sine første skritt inn i skolen og der blir det en del år alt fra 12-20år i skoelverket ut fra hva han ønske rå bli.

Samtidig går jeg her med følesen at jeg synnes det er alt for tidlig å sende en på 6år til skolen, føler de burde kunne nytte barndomen litt til uten bekymringer. Gruer meg til å sende en på 6år til skolebussen alene hver dag sammen med mange andre større ungdommer. Tenker tanken hvorfor ska alt bli så alvorlig alt nå for de små. Virker som en del av samfunne ska ha barn til å bli “voksene” alt for tidlig i forhold til det de er.

Vet jo at han vil takle det å komme på skolen og at han sikkert kommer til å kose seg.Men er det at jeg føller at de blir så voksene så fort fordi de må på skolen alt som 6åringer

Del dette

Vil gjerne sende en takk til alle der ute som hjelper de som har mistet noen.

En takk til alle som står med jobben om dagen,de gjør noe helt fantastisk samtidig som det er utrolig hardt for de som driver på

Ord blir så lite,men håper alikevel at derre som hjelper forstår hvor mye derre betyr for alle oss andre

Del dette

endalig kom avgjøreslen av årets Norway cup blir noe av selv med alt det triste som har skjedd. Det er utrolig flott siden det viser at vi hever oss over et som har skejdd og at vi står sammen. Og kan vise glede og la barn fra forskejllige nasjoner møttes. Noe endringer blir det nok slik sett,men vi får se barn og unge møttes fra forskjelige nasjoner. Viser at selv om er forskjelig kan vi stå for idrettglede og stå sammen.

Synnes det er så flott for alle de unge rundt om som nå kan se fram til en finn uke med det å kjenne idretsglede og treffe mange nye menesker som igjen binder nye bånd mellom unge og en del voksene.

Lykke til alle som ska på Norway cup

Kos derre så mye

http://www.dagbladet.no/2011/07/25/sport/fotball/norway_cup/17446597/

Del dette

Vi er et litte land,men samtidig stort. Vi har til nå gått igjenom noen utrolig triste dager etter masakren som skjedde. Vi står sammen og viser vi er sterke. Uavhengig av hvor vi kommer fra eller hvilke navn vi har. Vi viser vår kjærlighet til hverandre for å gjøre hverandre sterkere. Så lenge vi står sammen så er vi sterke.

De som desverre gikk bort fra oss er noens søster,bror,dater,sønn,far eller mor. Det virker så menigsløst at det måtte gå på denne måtten. Derfor er det desto viktigere at vi står sammen og viser at vi bryr oss om de vi har rundt oss. Uansett hvor i lande en kommer fra idag så kjenner du mest sansynnelig noen som er berørt av det som har skjedd. Vær der for dem og tenn et lys til mine om de som ikke fikk kommet hjem igjen etter noe som skulle ha vært en oplevelse for livet for mange av dise ungen meneskene

En ting er sikkert navnet på personen som gjorde dette kommer jeg aldri til å si, årsaken er at det er det han ønsker, han ønsker å få blikket mot seg. For meg er det viktigere å sende blikke til de som står igjen etter å ha mistet noen i sitt liv. Å vise omhverden at dette ikke ska kue oss i å være det meneskenen vi er i Norges land. Vi ska vise at vi står sammen og holder av hverandre.Vise at vi bryr osss om hverandre og gi hverandre kjærlighetten. Tenk at et meneske kan vise så mye hatt,men tenk på hvor mye kjærlighett vi kan gi hverandre så lenge vi holder sammen.

Vi må vise at vi kan ha et demokrati som gjør at vi kan stå sammen uavhengig av av relgion og tro, eller hudfarge.Vi er så mange som har en kjærlighett som vi kan gi hverandre,et lys i hverdagen til hverandre

Gi en ved siden av deg en klem,den klemmen kan gi deg så mye. Si til de som er deg nær at du er glad i dem,en vet aldri hva som kan skje, dermed mer viktig å vise til omverden at en bryr seg om dem og at en er glad i dem.

Del dette

Mine tanker går til alle som har mistet noen eller savner noen, eller har noen som er skaddet i forbindelse med det forferdelige som har skjedd i Oslo og på Utøya.

Håper dette gjør at vi alle sammen står sammen og viser at dette ikke ska knekke oss eller ødelege det vi har.

Tenner et lys for alle sammen

Del dette

Sitter her å tenke rpå hvordan det enne besteforeldrene mine var. Vi fikk lov å være der hver gang det var barneahage fri eller skolefri. Fra jeg ble født til jeg var 6år bodde de i samme hus som foreldrene mine og mine søsken.Så ofte så kom vi hjem tidlig fra barnehagen og spiste middag hos de, og når foreldrene våres kom hjem så spiste vi middag igjen som kveldsmat sammen med foreldrene våres. Har mange gode sommerminer der vi er hos besteforeldrene våres, som fortalte om da de var små og lærte oss historien og slikt.

Men hvordan er det idag når vi har fått barn? Foreldrene mine spør sjeldent om å ha ungene eller om vi spør så er det veldig vanskelig, greit de bor et stykke unna. men uansett så ser de mine små veldig sjeldent og sjeldent de har allene tid med Junior og Vesla her. Selv når jeg var syk og lå på sykehuse, så spurte jeg om de kunne hjelpe mannen min litt til at jeg kom hjem, noe som ikke var mulighett til selv om de begge er hjemmeværende. Hvorfor er det slik? Er det det at de ikke vil? Eller er det noe annet som gjør at det blir slik? Har en følese at de har noe med min bror og gjøre siden han bor mer eller mindre hjemme enda og har med seg sin datter som han er aleneforsørger for. At det rett og slett er det at de føler de får nok av barnebarn siden de har dette barnebarne boende hos seg så og si helle året. Noe jeg synnes er synd siden jeg føler at ungene våres mister det å føle at de har en familie på min side også.

Svigers stiller opp stort sett hvis det trengs,men der er det litt det at vi er redde for å bruke de mye pga at de har 2 barnebarn til som er eldre en Junior og Vesla som stort sett løper ned dørene hos de.SÅ og si helle uka og i helger.De stiller opp på døra før de ska på skolebussen for å spise frokost, og går også av bussen der etter skolen. Dermed er det slik at mannen her ikke vil spøre for mye siden de har de 2 så ofte og mye. Ungene har finn kontakt med de,de sees stort sett minst 2 dager i uka. De ligger der svært sjeldent siden de 2 andre er der så ofte og fordi vi så ofte får høre at ungene her er så små. Som nå så var det ho eldste barnebarne som fikk være med på camping. Junior her hadde lyst til å være med men fikk ikke lov for de de var redde for at han ville ombesteme seg når de først hadde kommet fram og de skulle ordne seg for natta. Men hvordan kan en finne ut om ting fungerer når de ikke tar med seg ungen her også til tider.

Så hvordan er det med dagens besteforeldre er det virkelig slik at de ikke vil elelr har mulighett til å ha barnebarn som før,eller er det bare vi som husker det rosenrøde når vi var små. Eller var det slik at besteforeldrene stilte mer opp før en idag. Ser mange steder som jobber en del av besteforeldrene enda, en del besteforeldre resier mye mer en det de gjorde før. Dette har nok en del å si tror jeg.Virker som en har kommet inn i en helt ny epoke i forhold til det å være besteforeldre.Til tider føler jeg at det ikke er så gjevt med å være besteforeldre nå som før, det bettyr ikke det samme lenger virker det som.

Hvem er det som er tapperene i at det har blitt slik. Jo det er barna som blir tapperne, den lærdomen som besteforeldre ga blir mer og mer borte og dermed så blir en del kunskaper og lærdom forsvunnet. Det mine besteforeldre fortalte meg om barnedommen og etc, var noe vi ikke fikk høre fra våres foreldre.

Del dette

Da har ungene snart hatt ferie i en uke. Junior etterlyser barnehagen som bare det, selv om vi har det korselig hjemme. Blir nok rart for ham å være med å kjøre Vesla i barnehagen mens han blir med hjem. Rart å tenke på at Junior er skolegutt nå.

Som vanlig starter ferien her med en syk unge ikke noe nytt det her i huset. Junior ligger så og si rett ut på sofaen pga feber og infeksjoner. Har da fått medisiner for det så blir nok bedre etter hvert.

Vesla ho bare koser seg med det som er å finne på. Merker ho synnes det er kjedelig inni mellom siden Junior ikke orker å være med å leke. Så er nok stuselig det å drive allene helle tiden.

Vi har da kost oss med litt forksjelige spill stigespill,yatzi og kort. Noe ungene syntes var gøy, bakt boller. Og drevet bare å kost oss med film når det har regnet.

Idag og igår var er det sol så håper vi får flerre dager med sol, så vi kan nytte den også.

Om det blir hyttetur får vi bare se. Har lyst men spørs litt på hva vi får tid til ,siden vi ska til utredning med Vesla

Del dette